Når man skal stå og synge under en hel konsert, er det ikke så lett å holde seg på beina om man ikke er godt trent...
Dette gjelder også koret Malaïka som skal til Norge. Spesielt jentene har problemer med å stå lenge om gangen. Derfor ble det bestemt at de skulle komme i bedre form. Når man skulle finne et tidspunkt for treningene, ble det klokka 6.00 hver lørdag morgen. Heh, for meg (Kristin) var dette kanskje i tidligste laget, men jeg tenkte at de sikkert ikke begynner før kl.7 uansett. Så jeg satte vekkerklokka på 7.00 og kom ned på treningsbanen neste morgen.. Men da ble det leven, jeg fikk streng beskjed om at her var vi presise og at de allerede hadde trent en hel time. Nå hadde ikke jeg med meg treningstøy heller, så jeg satt bare å så på... som moralsk støtte. Dette var den første Malaïka treningen, og de har overraskende nok fortsatt med morgentrimmen sin. Så hver lørdag morgen, kl.6 drar jeg meg opp av senga og subber ned til banen. Det er ikke alltid alle er til stede, men de som er der både løper, spiller fotball, gjør styrkeøvelser og skravler og ler så det høres lang vei.
Dette gjelder også koret Malaïka som skal til Norge. Spesielt jentene har problemer med å stå lenge om gangen. Derfor ble det bestemt at de skulle komme i bedre form. Når man skulle finne et tidspunkt for treningene, ble det klokka 6.00 hver lørdag morgen. Heh, for meg (Kristin) var dette kanskje i tidligste laget, men jeg tenkte at de sikkert ikke begynner før kl.7 uansett. Så jeg satte vekkerklokka på 7.00 og kom ned på treningsbanen neste morgen.. Men da ble det leven, jeg fikk streng beskjed om at her var vi presise og at de allerede hadde trent en hel time. Nå hadde ikke jeg med meg treningstøy heller, så jeg satt bare å så på... som moralsk støtte. Dette var den første Malaïka treningen, og de har overraskende nok fortsatt med morgentrimmen sin. Så hver lørdag morgen, kl.6 drar jeg meg opp av senga og subber ned til banen. Det er ikke alltid alle er til stede, men de som er der både løper, spiller fotball, gjør styrkeøvelser og skravler og ler så det høres lang vei.
Mange av dem er flinke i fotball, noen jenter også...
Barndomsvenninnen min, Ruth, er flink å sparke ballen langt, om ikke riktig vei, så i hvert fall langt...
Doudou og Charles foretrakk å sitte i ro...
Etterhvert som sola steg ble det for varmt til å trene mer, så da kunne jeg gå hjem igjen... og spise frokost
1 kommentar:
Moro med litt oppdateringer, Kristin:) ååh, som jeg gleder meg til å se dere igjen, allesammen. men du, når er det avreise til norge egentlig? når kommer du hjem? og når drar malaïka ..og stein-ove? her er det regn og kaldt. velkommen skal du være;)
klem til la mère de Malaïka
Legg inn en kommentar