Det nærmer seg hjemreise. Lørdag 14.juni setter vi oss i bilen og reiser til Kribi, for deretter å reise hjem til gode, gamle Norge. Det skal bli fint å komme hjem, men samtidig trist å reise herfra, man vet jo ikke om man noen gang ser igjen dem man forlater her.
Nå er snart den siste skoleuka på Den Norske Skolen i Kamerun over også. På mandag fikk vi oss en opplevelse for livet. Astrid kjenner en av konene til Alhadji Abbo, maiskongen. Han er den rikeste mannen i Ngaoundere, etter å ha bygget seg opp på maisproduksjon. Han er glad i å bruke pengene sine på palass til seg selv. Astrid kontaktet Aicha (en av hans 4 koner) og fikk avtalt at DNS skulle få komme på en omvisning i palasset hans i Ngaoundere. Vi fikk se at ikke alle i Kamerun er fattige... Det var akkurat som et Alladdin-palass fra eventyrene. Det er tegnet av en arkitekt fra tidligere Jugoslavia og det tok ti år å få det ferdig bygd. Ute var det palmer og grønt gress og flott og fint. Inne var det fliser og marmor og glass og gull alt mulig. Det var bare helt uvirkelig og utrolig.
Her ser vi Alhadjiens private moské i bakgrunnen
Hallen besto av marmor og fliser, gull og glass, med rød løper ned trappa
Barna passer forsiktig på å ikke tråkke på det store, fine, dyre silketeppet fra Kina...
Her har vi utsikt over konenes avdeling av palasset.
Torsdag kveld samme uken hadde vi en fin skoleavslutning. Det ble underholdning fra elevene, gaveutdeling, takketaler og kunstutstilling. Men høydepunktet var når vi fikk servert norske pølser i brød, med ketchup og sennep og sprøløk. Etterpå fikk vi kaker og brus og masse annet godt. Det ble en veldig fin avslutning på skoleåret.
Prisutdeling sto på programmet, alle elevene fikk en pris for noe de hadde utmerka seg for. Jeg (Kristin) ble årets gitarist.
Stor forventning foran pølsegryta...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar