Yoko heter en liten landsby som ligger noen kilometer utenfor Ngaoundéré. I denne landsbyen har de en skole som ble bygget for snaue to år siden, med sterkt engasjement fra foreldrene. Tidligere ble ungene undervist i et skur med stråvegger, så det er en stor forbedring nå som de har ordentlig murhus med to klasserom - et for de små og et for de store.Den norske skolen har hatt litt kontakt med skolen i Yoko, og i forrige uke reiste vi på besøk til dem. De sto oppstilt og venta på oss, ganske spente. Så heiste de flagget og sang den kamerunske nasjonalsangen, en vanlig måte å begynne skoledagen på her i landet.
Etterpå fikk vi være med inn, først til de store og så til de små. Hvert klasserom har ei tavle, foreløpig ingen pulter eller benker. Dører og vinduer har de heller ikke fått ennå, så det hender at kyr og andre firbeinte tar seg en tur innom skolen når det ikke er barn der. Men at både ungene og de voksne er glade i den og stolte av den, var det liten tvil om. De har tak over hodet og stort engasjement, så kan det andre komme etter hvert.
Skolebarna i Yoko sang og framførte dikt for oss, og vi sang og hadde noen små gaver til dem. Kladdebok, blyant og penn var stas nok det, men det var ballongene som fikk fram de store smilene. Unger er unger og godt er det ! 
... og det skjer ofte i slutten av mars. Langfredag feiret Bjarte sine 42 år med omtrent like mange plussgrader i Maroua. Vi takker baptistene fordi vi fikk bo på det supre gjestehuset deres og Toro for litt hard, men veldig spiselig Brownie-kake.
Astrid fikk også kake til sin dag ei uke seinere. Dagen (vi snakker fremdeles noen og tredve) ble feiret med dameselskap på Ngaoundérés fin-restaurant, og da den libanesiske innehaveren fant ut at det var åremålsdag det handlet om svingte han seg jammen rundt og tryllet fram ei kake. Med krem og 24 lys! En vellykka sjarmoffensiv, ser det ut som.
Disse flotte damene var med: Bente, Solveig, Nina, Annbjørg, Stine og Sandra.
På savannen - foran elefantflokken.jpg)
.jpg)
Flokken med elefanter var på mellom 300 og 400.bmp)
Kule dyr!.jpg)
Hesteantilopene virker noe skeptiske til "Pumba".
Den siste uka har vi vært turister i den delen av landet som kalles Extreme Nord. Fjell- området Kapsiki, helt på grensen til Nigeria, besøkte vi for første gang og ble rett og slett bergtatt! Vulkansk aktivitet har i sin tid formet et eventyrlig landskap med utallige topper og tinder, den ene mer facinerende enn den andre. Vårherre må ha hatt en særdeles kreativ dag da han tenkte ut og skapte dette.
Fine steingjerder i landsbyen Rhumsiki.
.JPG)
.JPG)
.JPG){kind=link}